La oss si, mot all rimelighet, at Rema en dag fant opp en fiskepudding som var så uimotståelig at den trakk horder av nordmenn til butikkene deres, at denne fiskepuddingen var umulig å kopiere, og at ingen andre kjeder fikk tilgang til den.
Det ville vært et fullstendig lovlig mottrekk av konkurrentene deres å kjøpe denne mirakelpuddingen over disk, legge den ut for salg i egne hyller, og til og med ta innkjøpspris for den, for å trekke noen av kundene over. Det ville ikke engang vært urimelig, ettersom Rema fremdeles ville hatt selvkostfordelen.
Urimelig ville det derimot vært hvis Rema kunne minelagt fiskepuddingen sin så den eksploderte i andre butikker, stevnet konkurrentene for retten hvis de omgikk minene, stevnet dem igjen hvis de likevel klarte å legge superpuddingen ut for salg, og stevnet dem en tredje gang hvis de fant opp en egen fiskepudding som var for lik deres egen.
Den bisarre situasjonen er at dette er normen innenfor den såkalte strømmebransjen. Kundene ønsker seg all fiskepuddingen i samme butikk, men en lovpålagt monopolsituasjon gjør at de må kjøpe seg inn i en serie buffeter, bare for å få de få smulene som de ønsker å faktisk smake på.
Interessant nok har vi allerede løst dette problemet for visse åndsverk, og løsningen kalles tvangslisensiering. Hvis du ønsker å fremføre et musikkverk, kan du betale en viss sum for denne retten, og opphavspersonen har ingenting med saken å gjøre. Vi har et eget organ – Tono – for å holde rede på hvem som betaler for hvilke rettigheter, og hvor mye de koster. Noe tilsvarende finnes for lydinnspillinger.
Videogram, derimot, får man lov til å holde som gisler. Hvis Disney eller Hulu eller HBO viser et program, og de ikke tilbyr vilkår (nyttig tips: monopolister gjør ikke det), er åndsverket deres bak lås og slå. Ikke slik å forstå at det er umulig å få tilgang – men du må kjøpe deg inn i systemet deres, se det på enhetene de begrenser det til, og du kan aldri, aldri få eie det selv. Ei heller kan du distribuere det selv. Teknologisk minelegging og rettslig beskyttelse sørger for det.
Løsningen gir selvfølgelig seg selv. Dengang man fant opp tvangslisensieringen, var det imot komponistenes ønske, men et gode for samfunnet. Vi kan implementere det samme på nytt, og simpelthen kreve at alle videogram som strømmes i Norges land gjøres tilgjengelig for reproduksjon, mot en viss avgift til et dertil egnet organ. Vi kan, men vi kommer ikke til å gjøre det, fordi vi har en generasjon av stortingspolitikere som ikke eier en eneste visjon.