Verden er for liten. Når jeg snublet over en lenke til Things I Won’t Work With, trodde jeg at jeg var den første som oppdaget et nytt skattkammer. Lite ante jeg at den ganske nerdosfære allerede kjente til den godeste dr. Lowe (formodentlig intet slektskap med Rob) og hans boblende kjemi-prosa. Hele emneknaggen er en gjennomlesning verdt, men spesiell oppmerksomhet burde vies hans klassiker Sand Won’t Save You This Time, som er nettets mest populære kapselbeskrivelse av rakettbrennstoffet klortrifluorid. Lesere med en mere eklektisk gane vil kanskje sette pris på den gode doktorens meditasjoner over de høyere peroksidene, mens organiske kjemikere vil kjenne seg igjen i denne stankens taksonomi.
Når det gjelder det før nevnte rakettbrennstoffet, kunne jeg ikke gjort det bedre enn dr. Lowe, og skal ikke prøve. Jeg kan dog, i samme sjanger, nevne den (hittil) uomtalte lille go’biten pentaboran(9), som brenner slik:
Av åpenbare grunner kalles stoffet «grønn drage» blant venner, som det heldigvis har få av. Det tar umiddelbart fyr i godt selskap, for eksempel alminnelig luft, men er ikke finere på det enn at det kan dekomponere og sprenge beholderne sine på egen hånd. I tillegg til brann og eksplosjon, kan man more seg med forgiftning, forurensning og (etter reaksjon med luft) etseskader. I likhet med faktiske drager er det altså vanskelig å holde, tilstrekkelig sådan at både det amerikanske og det sovjetiske romprogrammet ga det opp og valgte snillere ting, som hydrogen under trykk.
Parhesten de hadde valgt for denne røveren var oksygendifluorid. Det høres kanskje ut som noe man kunne funnet i tannkrem, men er i virkeligheten mordbrann, i gassform, på boks. Skulle man være så ufattelig heldig at man kommer borti stoffet uten å spontanantenne, oppdager man snart at det gir blødninger i svelg og luftveier, fulgt av forgiftning med arytmi og etseskader på indre (!) knokler som følge. (De biologiske følgene skyldes antakeligvis at det lager flussyre i kontakt med vann.) I kombinasjon med pentaboran(9) skulle denne festløven gi den høyeste spesifikke impulsen noen kjemisk rakett kunne få, og det tror jeg på. Man får en viss impuls bare av å lese om det.