{"id":336,"date":"2020-06-20T09:01:14","date_gmt":"2020-06-20T07:01:14","guid":{"rendered":"http:\/\/megacandy.net\/blog\/?p=336"},"modified":"2020-06-20T09:01:14","modified_gmt":"2020-06-20T07:01:14","slug":"orbis-non-sufficit","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/megacandy.net\/blog\/2020\/06\/20\/orbis-non-sufficit\/","title":{"rendered":"Orbis non sufficit"},"content":{"rendered":"\n<p>Verden er for liten. N\u00e5r jeg snublet over en lenke til <a href=\"https:\/\/blogs.sciencemag.org\/pipeline\/archives\/category\/things-i-wont-work-with\">Things I Won&#8217;t Work With<\/a>, trodde jeg at jeg var den f\u00f8rste som oppdaget et nytt skattkammer. Lite ante jeg at den ganske nerdosf\u00e6re allerede kjente til den godeste dr. Lowe (formodentlig intet slektskap med Rob) og hans boblende kjemi-prosa. Hele emneknaggen er en gjennomlesning verdt, men spesiell oppmerksomhet burde vies hans klassiker <a href=\"https:\/\/blogs.sciencemag.org\/pipeline\/archives\/2008\/02\/26\/sand_wont_save_you_this_time\">Sand Won&#8217;t Save You This Time<\/a>, som er nettets mest popul\u00e6re kapselbeskrivelse av rakettbrennstoffet klortrifluorid. Lesere med en mere eklektisk gane vil kanskje sette pris p\u00e5 den gode doktorens meditasjoner over <a href=\"https:\/\/blogs.sciencemag.org\/pipeline\/archives\/2014\/10\/10\/things_i_wont_work_with_peroxide_peroxides\">de h\u00f8yere peroksidene<\/a>, mens organiske kjemikere vil kjenne seg igjen i <a href=\"https:\/\/blogs.sciencemag.org\/pipeline\/archives\/2005\/03\/03\/things_i_wont_work_with_carbon_diselenide\">denne stankens taksonomi<\/a>.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r det gjelder det f\u00f8r nevnte rakettbrennstoffet, kunne jeg ikke gjort det bedre enn dr. Lowe, og skal ikke pr\u00f8ve. Jeg kan dog, i samme sjanger, nevne den (hittil) uomtalte lille go&#8217;biten pentaboran(9), som brenner slik:<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img src=\"https:\/\/i.imgur.com\/z6c8zU1.jpeg\" alt=\"\"\/><figcaption>(<a href=\"https:\/\/imgur.com\/gallery\/hWOrS\">kilde<\/a>)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Av \u00e5penbare grunner kalles stoffet \u00abgr\u00f8nn drage\u00bb blant venner, som det heldigvis har f\u00e5 av. Det tar umiddelbart fyr i godt selskap, for eksempel alminnelig luft, men er ikke finere p\u00e5 det enn at det kan dekomponere og sprenge beholderne sine p\u00e5 egen h\u00e5nd. I tillegg til brann og eksplosjon, kan man more seg med forgiftning, forurensning og (etter reaksjon med luft) etseskader. I likhet med faktiske drager er det alts\u00e5 vanskelig \u00e5 holde, tilstrekkelig s\u00e5dan at b\u00e5de det amerikanske og det sovjetiske romprogrammet ga det opp og valgte snillere ting, som hydrogen under trykk.<\/p>\n\n\n\n<p>Parhesten de hadde valgt for denne r\u00f8veren var <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Oxygen_difluoride\">oksygendifluorid<\/a>. Det h\u00f8res kanskje ut som noe man kunne funnet i tannkrem, men er i virkeligheten mordbrann, i gassform, p\u00e5 boks. Skulle man v\u00e6re s\u00e5 ufattelig heldig at man kommer borti stoffet uten \u00e5 spontanantenne, oppdager man snart at det gir bl\u00f8dninger i svelg og luftveier, fulgt av forgiftning med arytmi og etseskader p\u00e5 indre (!) knokler som f\u00f8lge. (De biologiske f\u00f8lgene skyldes antakeligvis at det lager <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Flussyre\">flussyre<\/a> i kontakt med vann.) I kombinasjon med pentaboran(9) skulle denne festl\u00f8ven gi den h\u00f8yeste spesifikke impulsen noen kjemisk rakett kunne f\u00e5, og det tror jeg p\u00e5. Man f\u00e5r en viss impuls bare av \u00e5 lese om det.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Verden er for liten. N\u00e5r jeg snublet over en lenke til Things I Won&#8217;t Work With, trodde jeg at jeg var den f\u00f8rste som oppdaget et nytt skattkammer. Lite ante jeg at den ganske nerdosf\u00e6re allerede kjente til den godeste dr. Lowe (formodentlig intet slektskap med Rob) og hans boblende kjemi-prosa. Hele emneknaggen er en &hellip; <a href=\"https:\/\/megacandy.net\/blog\/2020\/06\/20\/orbis-non-sufficit\/\" class=\"more-link\">Continue reading<span class=\"screen-reader-text\"> &#8220;Orbis non sufficit&#8221;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/megacandy.net\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/336"}],"collection":[{"href":"https:\/\/megacandy.net\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/megacandy.net\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/megacandy.net\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/megacandy.net\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=336"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/megacandy.net\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/336\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":340,"href":"https:\/\/megacandy.net\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/336\/revisions\/340"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/megacandy.net\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=336"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/megacandy.net\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=336"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/megacandy.net\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=336"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}